Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:
Metotreksat er et antifolat som binder seg til og hemmer dihydrofolat reduktase og noen andre enzymer, bl.a. tymidylat syntase. Dihydrofolat reduktase omdanner folat til tetrahydrofolat (den aktive folatformen i cellene). Adekvat tilgang på tetrahydrofolat er essensielt for alle celler, og høy konsentrasjon av metotreksat leder til redusert omdannelse til tetrahydrofolat, redusert DNA‑syntese og celledød. Legemidlet har aktivitet mot mange typer neoplastiske celler. Etter transport inn i cellen blir metotreksat (i likhet med folat) koblet enzymatisk til polyglutamater. Det blir derved mer aktivt og retineres og akkumuleres i høyere grad intracellulært. Celler med høy kapasitet for slik polyglutamatkobling har høy sensitivitet for metotreksat.
Metotreksat har også betydelig antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt gjennom sine effekter på betennelsesceller og immunceller. Det virker noe svakere immunsuppressivt, men sterkere antiinflammatorisk enn syklofosfamid og azatioprin. Den antiinflammatoriske effekten utøves trolig ikke over hemning av dihydrofolat reduktase, men ved økt dannelse av adenosin, som hemmer visse betennelsesprosesser.
Data fra en randomisert studie hos pasienter med juvenil reumatoid artritt (fra 2,8 til 15,1 år) antydet større oral biotilgjengelighet av metotreksat i fastende tilstand. Hos barn med JIA økte det dosenormaliserte området under plasmakonsentrasjonen versus tidskurven (AUC) for metotreksat med alderen og var lavere enn hos voksne. Den dosenormaliserte AUC for metabolitten 7-hydroksymetotreksat var uavhengig av alder (SPC).
Ikke vurdert.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Gå raskt til:
Juvenil Ideopatisk Artritt (J.I.A.); JIA assosiert kronisk uveitt |
---|
|
Onkologiske tilstander |
---|
|
Crohns sykdom |
---|
|
Juvenil dermatomyositt |
---|
|
Moderat til alvorlig plakkpsoriasis |
---|
Alvorlig atopisk eksem |
---|
|
Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:
Nedsatt nyrefunksjon reduserer clearance av metotreksat, og øker dermed risikoen for toksisitet. Under bruk av metotreksat kan nyrefunksjonen reduseres.
De første tegnene på toksisitet involverer ofte munnslimhinne og mage-tarmkanalen (blødninger, sår, gingivitt, glossitt, stomatitt, oppkast og diaré) og annen inflammasjon i slimhinnene. Doseavhengige bivirkninger av metotreksat inkluderer nefrotoksisitet (nyresvikt), pneumonitt (noen ganger fatal lungesvikt), nevrologiske symptomer (hodepine, døsighet, tåkesyn, afasi, hemiparese, pareser og kramper), leukoencefalopati og alvorlig pancytopeni.
Vanlig: gastrointestinale bivirkninger, hodepine, utmattelse, nedsatt leverfunksjon, økt infeksjonsrisiko.
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:
De vanligste bivirkningene skyldes oro‑gastrointestinal toksisitet og viser seg gjerne etter 2–3 dager som anoreksi, ulcererende gingivo-stomatitt, faryngitt, magesmerter, diaré. (Kvalme er som regel relativt lite uttalt ved konvensjonell metotreksatdosering.) Beinmargsuppresjon med leukopeni og ev. trombocytopeni er også vanlig, men sees oftest ved noe høyere doser enn de som gir de gastrointestinale symptomene, og starter noen dager senere. Ved høydoseterapi (se ovenfor) er det risiko for nyreskade, som også innebærer fare for en ond sirkel ved kompromittert eliminasjon og ytterligere nefrotoksisitet (og annen skade). Skikkelig hydrering (3 liter/m2/24 timer) og urinalkalisering (pH ≥ 7) reduserer faren for nyreskade og skal startes i god tid før metotreksat tilføres. Akutt pneumonitt med lungefibrose er en potensielt farlig komplikasjon som kan komme når som helst og selv ved lave doser, og som ikke alltid er reversibel. Langtidsbehandling med lave doser kan gi utvikling av leverfibrose/levercirrhose. Leveraffeksjon med forhøyede leverenzymer er vanlig, særlig ved langvarig dosering, og selv i lave doser. Ved doser over 10 g/m2 ser man betydelig forhøyede transaminaser hos de fleste pasientene, men forandringene er reversible. Alopeci er vanlig ved høye doser. Faren for toksiske effekter av metotreksat øker hvis virkningen av stoffet blir protrahert pga. forsinket eliminasjon ved f.eks. nedsatt nyrefunksjon, bruk av probenecid eller ved pleuraeksudat og/eller ascites (fordi metotreksat retineres). Intratekal administrasjon kan medføre både akutt og kronisk CNS‑toksisitet.
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:
Betydelig lever- eller nyresvikt. Graviditet.
Monitorering:
Ved høydose metotreksat, som del av onkologisk behandling, er det egne retningslinjer for bl.a. serumkonsentrasjonsmåling. Se aktuell protokoll.
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:
Kontrollere nyrefunksjon (obs. eldre) og leverfunksjon før behandling. Stor forsiktighet ved samtidig behandling med ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) og andre legemidler som i likhet med metotreksat kan svekke nyrefunksjonen og dermed gi risiko for nyreskade og forhøyede nivåer av metotreksat, med økt risiko for bivirkninger. Kombinasjon med trimetoprim eller trimetoprim-sulfa kan også øke toksisiteten av metotreksat. Forsiktighet også ved bruk av potensielt levertoksiske legemidler eller kjent høyt forbruk av alkohol. Metotreksat kan redusere utskillelsen av cisplatin med 50 %. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk via Interaksjonsfanen.
Kontroll og oppfølging:
Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi: Dosejustering i Norsk legemiddelhåndbok. Blodbilde, nyre- og leverfunksjon før og under behandling. Målinger av serumkonsentrasjon av metotreksat ved høydosebehandling.
Følgende prøver tas hver eller hver annen uke de første 3 månedene av lavdosebehandling: Hb, hvite blodlegemer, trombocytter, ALAT, ASAT, serum-kreatinin. Ved stabil dose og stabile blodprøver (f.eks. etter ca. 3 måneder) gås over til månedlige blodprøvekontroller. Ved kumulative doser som kommer opp i totalt 2–3 g og ved vedvarende forhøyete transaminaseverdier kan det være aktuelt med leverbiopsi ved langtidsbehandling. Transaminasestigning opptil to ganger normale verdier sees ofte og bør kunne aksepteres uten doseregulering, men ved høyere verdier anbefales forbigående reduksjon av dosen eller kortvarig seponeringspause. (Gjelder ikke høydose metotreksatbehandling) NB! Alkoholanamnese.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig.
Informasjon til pasient:
Observere og rapportere om lunge- og infeksjonsymptomer, blødninger. Følge kontrollopplegg og rapportere uventede sykdomssymptomer. Interaksjoner med vanlige legemidler som NSAID, acetylsalisylsyre og trimetoprim-sulfa. Stor forsiktighet med levertoksiske legemidler og alkohol. Prevensjon.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Selektive immunsuppressive midler | ||
---|---|---|
Orencia
|
L04AA24 | |
Olumiant
|
L04AA37 | |
Bekemv, Soliris
|
L04AA25 | |
CellCept, Mycophenolatemofetil Accord, Myfenax, Mykofenolat Accord, Mykofenolatmofetil Accord
|
L04AA06 |
Tumornekrosefaktor alfa (TNF-alfa)-hemmere | ||
---|---|---|
Amgevita, Humira, Hyrimoz, Imraldi, Yuflyma
|
L04AB04 | |
Benepali, Enbrel, Erelzi
|
L04AB01 | |
Flixabi, Remicade, Remsima, Zessly
|
L04AB02 |
Interleukinhemmere | ||
---|---|---|
Kineret
|
L04AC03 | |
Simulect
|
L04AC02 | |
Ilaris
|
L04AC08 | |
Taltz
|
L04AC13 | |
RoActemra
|
L04AC07 | |
Stelara, Uzpruvo
|
L04AC05 |
Kalsineurinhemmere | ||
---|---|---|
Sandimmun, Sandimmun Neoral
|
L04AD01 | |
Adport, Advagraf, Envarsus, Modigraf, Prograf
|
L04AD02 |
Andre immunsuppressive midler | ||
---|---|---|
Azatioprin SA, Imurel
|
L04AX01 |
Sfingosin-1-fosfat (S1P) reseptormodulatorer | ||
---|---|---|
Fingolimod Accord, Fingolimod Teva, Fingolimod Tillomed, Gilenya
|
L04AE01 |
Monoklonale antistoffer | ||
---|---|---|
Benlysta
|
L04AG04 |
(mTOR) kinasehemmere | ||
---|---|---|
Certican
|
L04AH02 |
Komplementhemmere | ||
---|---|---|
Ultomiris
|
L04AJ02 |
Dihydroorotatdehydrogenase (DHODH) hemmere | ||
---|---|---|
Aubagio, Teriflunomide Accord, Teriflunomide Glenmark, Teriflunomide Mylan
|
L04AK02 |